Endret pensjonsbeskatning, statsbudsjettet 2011,
kommentar av Jan Mønnesland, 09.10. 2010

Oppsummering:
Det viktigste innstrammingsforslaget i endringsforslag er økningen i trygdeavgiften. Denne markedsføres som en ren saldering, for å betale for de øvrige endringene som foreslås.

 Det svært lite av endringene som kommer de til gode som lever av pensjonsinntekt alene. De som vinner på forslaget er i hovedsak de som har inntekter ut over 100 % pensjon, samt pensjonister med høy formue. I tillegg får pensjonister uten tilleggsinntekt en gevinst i intervallet fra 243.000 til 317.000 kroner. Alle med pensjon ut over denne grensen vil få økt skatt.

 Økningen i særfradraget er ikke nok til å forhindre at samtlige uføretrygdede enten kommer uendret ut (opp til 260.000 i pensjonsinntekt) eller får økt skatt (de med inntekt over 260.000 kroner). Eneste unntaket er at noen kan vinne på endret ektefellebeskatning, samtidig som noen også vil tape på dette.

Les hele kommentaren her >

---

Brev til fagorganisasjonene fra Forsvar Offentlig pensjon om oppfølging av grunnlovsvernet!

Forsvar Offentlig Pensjon oversender vedlagt en uttalelse vedr. ivaretakelse av grunnlovsvernet for pensjonsrettigheter. Uttalelsen inneholder en gjennomgang av situasjonen slik vi ser den mht. grunnlovsvernet av opptjente rettigheter, samordning av oppsatt pensjon med privat AFP og behovet for en rettslig oppfølging.

Les hele brevet her>

Uttalelsen sendes til hovedsammenslutningene i offentlig sektor, med kopi til forbundene tilsluttet LO-stat, LO-kommune og Unio.

---

Forsvar Offentlig Pensjon om pensjonsforslaget.

Tariffvåren 2009 klarte offentlig sektors ansatte å sikre trygghet for sin pensjon.Trodde vi. Regjeringen har nå lagt fram lovforslag der avtalen fra 2009 tolkes slik at våreopptjente pensjoner likevel undergraves. Arbeids- og sosialkomiteen i Stortinget har nå avgitt sin innstilling, og de opprettholder regjeringens syn på grunnlovsvernet. Det betyr i praksis å snyte hver pensjonist for rundt 1000 kroner i måneden for resten av livet (ved inntekstnivå på 350 000 kroner)

Regjeringens forslag på samordning av pensjonene til de hundretusener som har jobbet i offentlig sektor, men som nå har privat AFP, ville føre til titusener av kroner i tap. Stortingskomiteen reduserer tapet, men bare for de eldste, dvs. de som er født i 1953 eller tidligere. For hvert årskull fram til 1963 blir det inndratt 10 % mer, slik at de som er født i 1963taper like mye som i regjeringens forslag.

Forsvar Offentlig Pensjon mener det er helt uakseptabelt at Stortinget (komiteen) har gitt denne loven om samordning av pensjonene tilbakevirkende kraft. Det står i skarp kontrast til hvordan Stortinget beskyttet egne opparbeidede pensjoner.

Fri Fagbevegelse:
Intervju med Stein Asthøy som er talsperson for Forsvar Offentlig Pensjon >

---

Mister offentlig pensjon:

Privat AFP fører til reduserte utbetalinger

Tidligere offentlige ansatte som nå jobber i privat sektor kan tape store beløp etter årsskiftet. Fra 2011 blir nemlig opparbeidet tjenestepensjon samordnet med privat AFP.

Last ned notat utarbeidet av Stein Stugu i De Facto:
«Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP. Konsekvenser for ansatte i Posten.»

Les også Aftenpostens intervju med Alexandra Plahte 7. mai.

---

«Hva om noen foreslo å snyte deg for en tusenlapp i måneden, resten av livet?»

Tariffvåren 2009 klarte offentlig sektors ansatte å sikre trygghet for sin pensjon. Trodde vi.

Regjeringen har nå lagt fram lovforslag der avtalen fra 2009 tolkes slik at våre opptjente pensjoner likevel undergraves.

Forslaget betyr i praksis å snyte hver pensjonist for rundt 1000 kroner i måneden, resten av livet (ved inntektsnivå 350.000 kroner).

• Ansatte i «fristilte» virksomheter som NRK, Posten, Mesta, og Telenor risikerer i tillegg tap på 40.000 kroner i året (ved 350.000 i årslønn).

En samlet fagbevegelse har protestert mot regjeringens tolkning, til liten nytte. Dette er uakseptabelt. Det må finnes en enighet. Når partene tolker en felles avtale ulikt, kan ikke den ene parten bare lovfeste sin tolkning. Det kalles overkjøring.

Vi støtter fagforbundenes kamp: Stopp undergravingen av offentlig ansattes opptjente pensjon!

A K S J O N  F O R S V A R  O F F E N T L I G  P E N S J O N

Les her hva DU kan gjøre.

Vil du vite mer? Les spørsmål og svar her.

---

Nei til omkamp om offentlige pensjoner

Forsvar Offentlig Pensjon reagerer på det vi oppfatter som forsøk på omkamp av resultatet av tariffoppgjøret i offentlig sektor våren 2009. I avtalen som ble inngått mellom partene i oppgjøret ble det slått fast at dagens regler for offentlig tjenestepensjon (bruttoordningen) og AFP i offentlig sektor skal videreføres. Derfor ble heller ikke avtalen sendt til uravstemning. På en rekke punkter i høringsnotatet legger departementet opp til tolkninger som de vet er i strid med fagbevegelsens oppfatning av avtalen som ble inngått.

En avtale er jo nettopp noe som er avtalt mellom parter og da må tolkningen av den gjøres i samarbeid mellom partene og ikke ensidig av den ene part. Vi vil også hevde at der avtalen ikke sier noe, skal dagens regler beholdes.

Departementets tolkning av det avtalen sier om grunnlovsvern er at det bare gjelder for dem som er født i 1958 eller tidligere. Departementet hevder at grunnlovsvernet ikke gjelder bestemte beregningsregler, men bare den økonomiske verdien av en opptjent rettighet. Dette kan ikke være riktig, opptjente rettigheter er vernet gjennom grunnlovens §§ 9 og 105 og må gjelde alle, uansett om de er født før 1959 eller ikke. Grunnlovsvernet må videre omfatte all opptjent pensjon før 1.1. 2011, også samordningstillegget.

Høringsnotatet legger opp til at AFP under utbetaling skal underreguleres (indekseres). Videre går departementet inn for at pensjonsgrunnlaget skal underreguleres i perioden som AFP-pensjonist. Dette er ikke en videreføring av dagens AFP-ordning og er ikke i tråd med Stortingsforliket.

Forslagene i høringsnotatet gjelder for alle årskull til og med 1953 kullet. Begrunnelsen er at senere årskull vil få sin pensjon delvis beregnet etter ny opptjeningsmodell, noe som fordrer ytterligere endringer av regelverket. Men dersom departementets tolkninger blir vedtatt, vil det bli lagt retningslinjer for beregning av pensjon også for dem som er født senere enn 1953. I praksis undergraver en rekke av forslagene viktige rettigheter for alle kommende pensjonister i offentlig sektor. Vi aksepterer ikke forsøk på å undergraveden offentlige pensjonen i strid med avtalen som ble inngått i tariffoppgjøret.

De viktigste punktene som må avvises i departementets forslag er:

• Forslaget om å begrense grunnlovsvernet mot levealdersjustering til en garanti om 66 % av pensjonsgrunnlaget i pensjon.
  
  
• Forslaget om å svekke samordingsfordelen i dagens tjenestepensjonsordning. Grunnlovsvernet må omfatte all opptjent pensjon før 1.1. 2011, også samordningstillegget.
  
  
• Forslaget om at AFP under utbetaling skal indekseres. AFP må fortsatt, som i dag, reguleres med lønnsvekst.
  
  
• Forslaget om å indeksere pensjonsgrunnlaget i perioden som AFP-pensjonist. Pensjonsgrunnlaget må, som i dag, oppjusteres med lønnsvekst.
  
  
• Forslaget om å begrense muligheten for å kompensere for levealdersjustering ved at en ikke skal kunne dele basispensjon med forholdstall lavere enn 1. Dette innebærer en urimelig begrensning av de mulighetene for å kompensere for levealdersjustering som ligger i avtalen fra våren 2009.
  
  
• Høringsnotatet ber om høringsinstansenes syn på spørsmålet om å begrense reguleringen av offentlig uførepensjon med lønnsveksten til 67 år. I dag er denne reguleringen til 70 år. Vi går imot slike antydninger om å senke denne ytelsen.

Forsvar Offentlig Pensjon
v/ Stein Asthøy

Dette er også sendt som høringssvar til Arbeids- og Inkluderingsdepartementet Les her>

Uttalelsen som WORD-fil >

UNIO
Unio info Nyhetsbrev 2/2009:

Ikke bra med påslagsmodell >

Unios notatserienr. 5/2009:

Offentlig tjenestepensjon -om meklingsresultatet 2009 >

---

Reagerer mot Flåthen-utspill

Foto Jan-Erik Østlie
Den nye pensjonsordningen for offentlig ansatte er sosial, god og forutsigbar, mener NTL-leder Turid Lilleheie.

Framstående NTLere, med forbundsleder Turid Lilleheie i spissen, er fortørnet over LO-leder Roar Flåthens uttalelser om den nye pensjonsordningen for offentlig ansatte.

Av: Einar Fjellvik, FriFagbevegelse.no

Publisert 11.06.2009 - 08:08 Oppdatert 11.06.2009 - 11:20

Må være feilsitert
– Jeg er svært overrasket over Flåthens utsagn, gjengitt på Fri fagbevelgelse, sier NTL-leder Turid Lilleheie. Hun deltar denne uka på en internasjonal kongress for fagforbund i statssektoren, men følger den hjemlige pensjonsdebatten fra Brussel.

– Min første tanke var at her må Roar være feilsitert. Han kjenner jo våre samla krav i LO Stat, og vet at vi hovedorganisasjonene sto samla under hele meklingen. I LO Stat var vi også enige i anbefalingen av modellvalg, skriver Lilleheie i en kommentar til FriFagbevegelse.no.

Bedre enn privat sektor
– Offentlig sektor har, med resultatet vi fikk til, en mye bedre sosial profil enn det de har i privat sektor for de lavlønte som må gå av tidlig. Med vårt resultat beholder vi AFP, slik den er i dag. Det er en sosial, god og forutsigbar ordning for alle arbeidstakerne, skriver Lilleheie, som lover å kjempe for å beholde den ordningen som kom på plass under maratonmeklingen i forrige uke.

– Jeg forutsetter at LO-lederen vil støtte oss i denne kampen, avslutter Lilleheie.

Kø av kritikere
Også flere andre NTLere har kastet seg inn i debatten etter Flåthens utspill.

– Du kan arbeide ved siden av pensjon i offentlig sektor også – men da med redusert AFP, eller etter man er 67 år. Dette fungerer i dag – så hvorfor ikke for framtia? Skjønner ikke Flåthens problem jeg, skriver forbundssekretær Anita Busch i en kommentar på debattforumet Arbeidersamfunnet.no.

Også hennes kollega på NTL-kontoret, Dag Westhrin er kritisk til Flåthens påstander.

– Resultatet er identisk med våre pensjonskrav, og i overensstemmelse med hva regjeringen skriver i sitt politiske regnskap, mener Westhrin.

Leif Kjetil Tviberg, som er nestleder i NTL-foreningen for ansatte i sentralforvaltningen, mener det feil at det først og fremst var Unio og akademikerne som presset på for å videreføre bruttomodellen.

– NTL stod hardt på for bruttomodellen og det som faktisk var krava våre i forhandlingane, om det er nokon som skal kritiserast for å bryte samhaldet er det dei som ønskte å gå for påslagsmodellen, skriver Tviberg.

Flåthen presiserer

- Pensjonsordningene i offentlig sektor er de beste i norsk arbeidsliv, men det betyr ikke at de er like gode for alle. Jeg respekterer resultatet man fikk i forhandlingene. Men vi må være klar over at det bygger på dagens folketrygd og ikke den nye.

Det jeg kommenterte i et intervju på landsmøtet til Transportarbeiderforbundet, er hvilke utfordringer vi står foran. En av dem er at noen faller utenfor de offentlige pensjonsordningene, og en annen er at offentlig ansatte ikke får samme mulighet til å kombinere arbeid og pensjon som i privat sektor. Nå er det viktig at vi sammen analyserer resultatet og hvilke utfordringer og muligheter det gir.

LO stiller seg fullt og helt bak en fortsatt god ordning for ansatte i offentlig sektor. Spørsmålet vil være om vi kan gjøre en allerede god ordning enda bedre, sier LO-leder Roar Flåthen i en kommentar til debatten som har pågått i kjølvannet av hans intervju med FriFagbevegelse.no tidligere denne uka.

I et intervju med FriFagbevegelse.no under Transportarbeiderforbundets landsmøte denne uka sa LO-lederen at den nye pensjonsordningen har sosiale skjevheter i seg som gjør at den neppe vil overleve særlig lenge. Flåthen mente det først og fremst var Unio og Akademikerne som presset på for å videreføre dagens bruttoordning, fordi den forholdsvis korte opptjeningstida og sluttlønnsordningen slår gunstig ut for deres medlemmer.

Les hele artikkelen
med Flåthens uttalelser.

---

Takker for grasrotengasjementet >

Foto Nina Hanssen: Stein Asthøy,
talsperson for ”Forsvar Offentlig Pensjon”

Link til rapporten om offentlig tjenestepensonog AFP i offentlig sektor her>

Kritisk notat fra Unio om offentlig tjenestepensjon her>

Grunnlovsvern av offentlig tjenestepensjon!

Her er Justisdepartementets vurdering >

Aftenpostens oppslag om saken

Aftenpostens oppslag om saken>