Forsvar Offentlig Pensjon om pensjonsforslaget.
Tariffvåren 2009 klarte offentlig sektors ansatte å sikre trygghet for sin pensjon.Trodde vi. Regjeringen har nå lagt fram lovforslag der avtalen fra 2009 tolkes slik at våreopptjente pensjoner likevel undergraves. Arbeids- og sosialkomiteen i Stortinget har nå avgitt sin innstilling, og de opprettholder regjeringens syn på grunnlovsvernet. Det betyr i praksis å snyte hver pensjonist for rundt 1000 kroner i måneden for resten av livet (ved inntekstnivå på 350 000 kroner)
Regjeringens forslag på samordning av pensjonene til de hundretusener som har jobbet i offentlig sektor, men som nå har privat AFP, ville føre til titusener av kroner i tap. Stortingskomiteen reduserer tapet, men bare for de eldste, dvs. de som er født i 1953 eller tidligere. For hvert årskull fram til 1963 blir det inndratt 10 % mer, slik at de som er født i 1963taper like mye som i regjeringens forslag.
Forsvar Offentlig Pensjon mener det er helt uakseptabelt at Stortinget (komiteen) har gitt denne loven om samordning av pensjonene tilbakevirkende kraft. Det står i skarp kontrast til hvordan Stortinget beskyttet egne opparbeidede pensjoner.
Fri Fagbevegelse:
Intervju med Stein Asthøy som er talsperson for Forsvar Offentlig Pensjon >
Aksjon 3. juni
Fri Fagbevegelse:
Pensjonsforslag blir ikke vedtatt >
Relacom-klubben har satt igang en
underskriftskampanje på nett:
Signer her>
Mister offentlig pensjon:
Privat AFP fører til reduserte utbetalinger
Tidligere offentlige ansatte som nå jobber i privat sektor kan tape store beløp etter årsskiftet. Fra 2011 blir nemlig opparbeidet tjenestepensjon samordnet med privat AFP.
Last ned notat utarbeidet av Stein Stugu i De Facto:
«Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP. Konsekvenser for ansatte i Posten.»
Les også Aftenpostens intervju med Alexandra Plahte 7. mai.
Pensjonskonferansen mandag 10. mai 2010
Konferansen gikk inn på konsekvensene av regjeringas 
lovforslag om offentlig tjenestepensjon. Forslaget betyr i praksis å snyte hver pensjonist for ca 1000 kroner i måneden resten av livet (ved inntektsnivå 350.000) Det rammer også alle med opptjente rettigheter (oppsatt pensjon) i «fristilte» bedrifter som Posten, Telenor, Mesta osv. De risikerer et tap på ca 40.000 i året (ved 350.000 i årslønn) Grunnen er den foreslåtte samordning av offentlig tjenestepensjon med privat AFP.
Last ned innledningene her.
- Stein Stugu, De Facto:
«Angrepene på offentlig tjenestepensjon»
- Jan Mønnesland, samfunnsøkonom:
«Endret skattlegging av pensjonister»
«Hva om noen foreslo å snyte deg for en tusenlapp i måneden, resten av livet?»
Tariffvåren 2009 klarte offentlig sektors ansatte å sikre trygghet for sin pensjon. Trodde vi.
Regjeringen har nå lagt fram lovforslag der avtalen fra 2009 tolkes slik at våre opptjente pensjoner likevel undergraves.
Forslaget betyr i praksis å snyte hver pensjonist for rundt 1000 kroner i måneden, resten av livet (ved inntektsnivå 350.000 kroner).
- Ansatte i «fristilte» virksomheter som NRK, Posten, Mesta, og Telenor risikerer i tillegg tap på 40.000 kroner i året (ved 350.000 i årslønn).
En samlet fagbevegelse har protestert mot regjeringens tolkning, til liten nytte. Dette er uakseptabelt. Det må finnes en enighet. Når partene tolker en felles avtale ulikt, kan ikke den ene parten bare lovfeste sin tolkning. Det kalles overkjøring.
Vi støtter fagforbundenes kamp: Stopp undergravingen av offentlig ansattes opptjente pensjon!
A K S J O N F O R S V A R O F F E N T L I G P E N S J O N
Vil du vite mer? Les spørsmål og svar her.
Nei til omkamp om offentlige pensjoner
Forsvar Offentlig Pensjon reagerer på det vi oppfatter som forsøk på omkamp av resultatet av tariffoppgjøret i offentlig sektor våren 2009. I avtalen som ble inngått mellom partene i oppgjøret ble det slått fast at dagens regler for offentlig tjenestepensjon (bruttoordningen) og AFP i offentlig sektor skal videreføres. Derfor ble heller ikke avtalen sendt til uravstemning. På en rekke punkter i høringsnotatet legger departementet opp til tolkninger som de vet er i strid med fagbevegelsens oppfatning av avtalen som ble inngått.
En avtale er jo nettopp noe som er avtalt mellom parter og da må tolkningen av den gjøres i samarbeid mellom partene og ikke ensidig av den ene part. Vi vil også hevde at der avtalen ikke sier noe, skal dagens regler beholdes.
Departementets tolkning av det avtalen sier om grunnlovsvern er at det bare gjelder for dem som er født i 1958 eller tidligere. Departementet hevder at grunnlovsvernet ikke gjelder bestemte beregningsregler, men bare den økonomiske verdien av en opptjent rettighet. Dette kan ikke være riktig, opptjente rettigheter er vernet gjennom grunnlovens §§ 9 og 105 og må gjelde alle, uansett om de er født før 1959 eller ikke. Grunnlovsvernet må videre omfatte all opptjent pensjon før 1.1. 2011, også samordningstillegget.
Høringsnotatet legger opp til at AFP under utbetaling skal underreguleres (indekseres). Videre går departementet inn for at pensjonsgrunnlaget skal underreguleres i perioden som AFP-pensjonist. Dette er ikke en videreføring av dagens AFP-ordning og er ikke i tråd med Stortingsforliket.
Forslagene i høringsnotatet gjelder for alle årskull til og med 1953 kullet. Begrunnelsen er at senere årskull vil få sin pensjon delvis beregnet etter ny opptjeningsmodell, noe som fordrer ytterligere endringer av regelverket. Men dersom departementets tolkninger blir vedtatt, vil det bli lagt retningslinjer for beregning av pensjon også for dem som er født senere enn 1953. I praksis undergraver en rekke av forslagene viktige rettigheter for alle kommende pensjonister i offentlig sektor. Vi aksepterer ikke forsøk på å undergraveden offentlige pensjonen i strid med avtalen som ble inngått i tariffoppgjøret.
De viktigste punktene som må avvises i departementets forslag er:
- Forslaget om å begrense grunnlovsvernet mot levealdersjustering til en garanti om 66 % av pensjonsgrunnlaget i pensjon.
- Forslaget om å svekke samordingsfordelen i dagens tjenestepensjonsordning. Grunnlovsvernet må omfatte all opptjent pensjon før 1.1. 2011, også samordningstillegget.
- Forslaget om at AFP under utbetaling skal indekseres. AFP må fortsatt, som i dag, reguleres med lønnsvekst.
- Forslaget om å indeksere pensjonsgrunnlaget i perioden som AFP-pensjonist. Pensjonsgrunnlaget må, som i dag, oppjusteres med lønnsvekst.
- Forslaget om å begrense muligheten for å kompensere for levealdersjustering ved at en ikke skal kunne dele basispensjon med forholdstall lavere enn 1. Dette innebærer en urimelig begrensning av de mulighetene for å kompensere for levealdersjustering som ligger i avtalen fra våren 2009.
- Høringsnotatet ber om høringsinstansenes syn på spørsmålet om å begrense reguleringen av offentlig uførepensjon med lønnsveksten til 67 år. I dag er denne reguleringen til 70 år. Vi går imot slike antydninger om å senke denne ytelsen.
Forsvar Offentlig Pensjon
v/ Stein Asthøy
Dette er også sendt som høringssvar til Arbeids- og Inkluderingsdepartementet Les her>
Uttalelsen som WORD-fil >
22. september arrangerte
Forsvar Offentlig Pensjon konferanse:
- hva fikk vi i offentlig sektor?
Se innledningene her>
En viktig pensjonsseier i offentlig sektor.
Stein Asthøy
Tidlig stilte vi parola 66-65-30, 2/3 av sluttlønn i pensjon ved 65 år med 30 års tjenestetid, og vi stilte parola bevar dagens sosiale tidligpensjonsordning AFP.
Det var avgjørende for å bryte med den usosiale arbeidslinja at vi vant fram med disse hovedkravene. Å beholde den gamle pensjonsordninga betyr at vi nådde fram med disse hovedkrava.
Vi slipper å få et pensjonssystem hvor de som må gå tidlig straffes med liten pensjon resten av livet, mens de som har jobber å bli gamle med, belønnes med pensjoner like store eller større enn lønna. Et slikt pensjonssystem hvor hver enkelt får sin pensjon fordelt på forventet restlevetid kalles nøytralt, men er det stikk motsatte i praksis. En voldsom omfordeling av pensjonen fra sliterne til de som klarer å stå lenge i arbeid, skulle tvinge ansatte til å jobbe lenger. Straffen for harde yrker, eller sviktende helse skulle gi livsvarig pensjonstap på opptil 25% mindre i pensjon resten av livet. Tidligpensjonssystemet AFP skulle bli et livslangt påslag på pensjonen, som også ville premiere de som kunne stå lenger i arbeid ved at også denne tilleggspensjonen skulle fordeles på forventet levealder, slik at tidlig avgang skulle gi lite AFP årlig, mens seint uttak ville gi stort årlig AFP tillegg.
Stortingsvedtaket om levealdersjustering av pensjonene står ved lag, i framtida må vi enten jobbe lenger for å oppnå samme pensjon som i dag, eller få redusert pensjon dersom vi ikke makter å jobbe lenger. De løpende pensjonene vil også bli underregulert i forhold til lønnsveksten, såkalt indeksering.
Å bevare dagens pensjonssystem betyr også at vi fremdeles har en ordning hvor ansatte med under 14 timer i uka ikke får uttelling for dette i pensjonskassene.
Regjeringas påslagsmodell ville klart gi de aller fleste dårligere pensjon enn dagens bruttomodell. Den lanserte kombinasjonsmodellen er en overgangsmodell fra bruttopensjon til påslagspensjon, den ville altså bare gjøre overgangen enklere for de som er inne i ordningen, men de som kommer etter ville rammes fullt ut, dog med et senior tillegg til tidligpensjonister.
De eneste som ville vinne med denne modellen er de med en veldig lang yrkeskariere.
Vi har beholdt prinsippet med pensjon beregnet ut fra sluttlønn forutsatt 30 års opptjening, i folketrygden og i påslagsmodellene må man opp på 40 års eller lengre opptjening for å oppnå samme pensjonsnivå, og da beregnet ut fra inntekt alle årene. År med lavere inntekt ville drive pensjonen nedover, sluttlønnsprinsippet sikrer bedre pensjon for de aller fleste, veldig få har jevn inntekt i 40 år. Opptjeningstiden i staten er gjennomsnittlig 33 år, i kommunal sektor er den 26 år, for kvinnelige AFP pensjonister i kommunene (klp) er den 21,6 år. Dette viser med tydelighet at påslagsmodellen ville ramme de fleste hardt.
Vi kan være stolte av å ha bidratt til dette resultatet, vårt hovedbidrag har utvilsomt vært opplysningsarbeid. Boka ”Mye å miste”, hundrevis av innledninger på møter i fagforeninger over hele landet har gitt større bevissthet om pensjonens betydning. Kampviljen på grunnplanet i fagbevegelsen har vært enorm, dette har gitt et voldsomt trykk opp mot forhandlingene. Forhandlerne fra forbundene har klart å stå samla gjennom hele prosessen, en forutsetning for å få dette gode resultatet.
Til alle som har bidratt vil vi rette en stor takk, dere har alle gjort dette mulig.
Dessverre er det allerede krefter som roper på omkamp, i pressa, fra FRP og enkelte ”eksperter” blir det hevdet at offentlig ansatte med dette blir skjermet for innsparingene i pensjonsreformen, og dette kalles urettferdig.
Vi blir dessverre ikke skjermet fra innsparingstiltakene levealdersjustering og underregulering av pensjonene, dette er de mekanismene som skal spare staten for pensjonsutgifter i fremtiden. For oss betyr dette at vi ikke kan hvile helt ut, vi må være forberedt på nye angrep retta mot pensjonene våre. Kravet til de politiske partiene fram mot valget må være at de respekterer resultatet i dette oppgjøret, at AFP skal være et tidligpensjonssystem, og at bruttoordninga med 66-65-30 ikke skal røres.
Vi skal gi ut en brosjyre over ferien hvor vi svarer på spørsmålet: Hvordan gikk det?
Vi planlegger også et seminar over samme emne til høsten. Vårt arbeid har kostet penger, og det vil koste penger å få en utvetydig oppsummering av hva vi oppnådde, og hva som ligger i det forkastede forslaget fra staten.
Derfor er det svært velkommen med et økonomisk bidrag til vår konto1440 18 19372
Forsvar Offentlig Pensjon
Stein Asthøy
UNIO
Unio info Nyhetsbrev 2/2009:
Ikke bra med påslagsmodell >
Unios notatserienr. 5/2009:
Offentlig tjenestepensjon -om meklingsresultatet 2009 >
Norsk Tjenestemannlag:
Tjenestepensjonene sikret - fortsatt 66-65-30 Les mer>
Utdanningsforbundet:
Dagens tjenestepensjon videreføres Les mer>
Reagerer mot Flåthen-utspill
Foto Jan-Erik Østlie
Den nye pensjonsordningen for offentlig ansatte er sosial, god og forutsigbar, mener NTL-leder Turid Lilleheie.
Framstående NTLere, med forbundsleder Turid Lilleheie i spissen, er fortørnet over LO-leder Roar Flåthens uttalelser om den nye pensjonsordningen for offentlig ansatte.
Av: Einar Fjellvik, FriFagbevegelse.no
Publisert 11.06.2009 - 08:08 Oppdatert 11.06.2009 - 11:20
Må være feilsitert
– Jeg er svært overrasket over Flåthens utsagn, gjengitt på Fri fagbevelgelse, sier NTL-leder Turid Lilleheie. Hun deltar denne uka på en internasjonal kongress for fagforbund i statssektoren, men følger den hjemlige pensjonsdebatten fra Brussel.
– Min første tanke var at her må Roar være feilsitert. Han kjenner jo våre samla krav i LO Stat, og vet at vi hovedorganisasjonene sto samla under hele meklingen. I LO Stat var vi også enige i anbefalingen av modellvalg, skriver Lilleheie i en kommentar til FriFagbevegelse.no.
Bedre enn privat sektor
– Offentlig sektor har, med resultatet vi fikk til, en mye bedre sosial profil enn det de har i privat sektor for de lavlønte som må gå av tidlig. Med vårt resultat beholder vi AFP, slik den er i dag. Det er en sosial, god og forutsigbar ordning for alle arbeidstakerne, skriver Lilleheie, som lover å kjempe for å beholde den ordningen som kom på plass under maratonmeklingen i forrige uke.
– Jeg forutsetter at LO-lederen vil støtte oss i denne kampen, avslutter Lilleheie.
Kø av kritikere
Også flere andre NTLere har kastet seg inn i debatten etter Flåthens utspill.
– Du kan arbeide ved siden av pensjon i offentlig sektor også – men da med redusert AFP, eller etter man er 67 år. Dette fungerer i dag – så hvorfor ikke for framtia? Skjønner ikke Flåthens problem jeg, skriver forbundssekretær Anita Busch i en kommentar på debattforumet Arbeidersamfunnet.no.
Også hennes kollega på NTL-kontoret, Dag Westhrin er kritisk til Flåthens påstander.
– Resultatet er identisk med våre pensjonskrav, og i overensstemmelse med hva regjeringen skriver i sitt politiske regnskap, mener Westhrin.
Leif Kjetil Tviberg, som er nestleder i NTL-foreningen for ansatte i sentralforvaltningen, mener det feil at det først og fremst var Unio og akademikerne som presset på for å videreføre bruttomodellen.
– NTL stod hardt på for bruttomodellen og det som faktisk var krava våre i forhandlingane, om det er nokon som skal kritiserast for å bryte samhaldet er det dei som ønskte å gå for påslagsmodellen, skriver Tviberg.
Følg debatten på
Arbeidersamfunnet.no
Flåthen presiserer
- Pensjonsordningene i offentlig sektor er de beste i norsk arbeidsliv, men det betyr ikke at de er like gode for alle. Jeg respekterer resultatet man fikk i forhandlingene. Men vi må være klar over at det bygger på dagens folketrygd og ikke den nye.
Det jeg kommenterte i et intervju på landsmøtet til Transportarbeiderforbundet, er hvilke utfordringer vi står foran. En av dem er at noen faller utenfor de offentlige pensjonsordningene, og en annen er at offentlig ansatte ikke får samme mulighet til å kombinere arbeid og pensjon som i privat sektor. Nå er det viktig at vi sammen analyserer resultatet og hvilke utfordringer og muligheter det gir.
LO stiller seg fullt og helt bak en fortsatt god ordning for ansatte i offentlig sektor. Spørsmålet vil være om vi kan gjøre en allerede god ordning enda bedre, sier LO-leder Roar Flåthen i en kommentar til debatten som har pågått i kjølvannet av hans intervju med FriFagbevegelse.no tidligere denne uka.
I et intervju med FriFagbevegelse.no under Transportarbeiderforbundets landsmøte denne uka sa LO-lederen at den nye pensjonsordningen har sosiale skjevheter i seg som gjør at den neppe vil overleve særlig lenge. Flåthen mente det først og fremst var Unio og Akademikerne som presset på for å videreføre dagens bruttoordning, fordi den forholdsvis korte opptjeningstida og sluttlønnsordningen slår gunstig ut for deres medlemmer.
Les hele artikkelen
med Flåthens uttalelser.
Takker for grasrotengasjementet >
Foto Nina Hanssen: Stein Asthøy,
talsperson for ”Forsvar Offentlig Pensjon”
Link til rapporten om offentlig tjenestepensonog AFP i offentlig sektor her>
Kritisk notat fra Unio om offentlig tjenestepensjon her>
Grunnlovsvern av offentlig tjenestepensjon!
Her er Justisdepartementets vurdering >
Aftenpostens oppslag om saken
Aftenpostens oppslag om saken>
Holde foredrag?
Hent og bruk av de ressursene vi har samlet her>
