Fagbladet:
Nei til kutt i uførepensjonen
Forsvar Offentlig Pensjon avholdt
28. september 2011 en vellykket konferanse med temaet:
Forslag til ny uføretrygd
-hva skjer med offentlig pensjon
Les innledningene her >
29. mai 2011
Stein Asthøy
talsperson for
Forsvar Offentlig Pensjon
Den nye uføremeldingen og oss med rett til offentlig tjenestepensjon
I denne meldingen står det at opptjening av alderspensjon for uføre stopper opp ved 62 år. Hvis dette blir gjort gjeldende for offentlig uføretrygdede blir det en stor forverring spesielt for de som i dag har vansker med 30 års opptjening (herunder langtidsutdannede).
Så vidt jeg har forstått står det ingenting om hvordan omleggingen av skatt skal kompenseres i offentlig tjenestepensjonsordning. I dag har allerede offentlig uføretrygdede 66 prosent av tidligere lønn og pensjonsskatt.
Det er helt uakseptabelt at stortinget inndrar hele den offentlige uføretrygden. Dette må varig kompenseres krone for krone uten at den offentlige tjenestepensjonen ødelegges.
Vil offentlig bruttopensjon overleve ny uføretrygd?
Arne Byrkjeflot
OBS ny versjon:
Kutt for offentlig uførepensjon?
Stein Stugu, De Facto
I uføremeldinga foreslås det at folketrygdens uførepensjon skal legges om til 66 % av tidligere lønn. Samtidig skal det betales skatt som om det er arbeidsinntekt. I dette notatet skal vi se på hva som kan skje med de som har uførepensjon fra offentlig tjenestepensjon og allerede har 66 % av lønn. Gjøres det ikke noe med offentlig uførepensjon vil konsekvensene av en slik omlegging kun være høyere skatt og mindre pensjon utbetalt. Som dette notatet vil vise kan tapene bli betydelige.
Les mer>
Word >
Offentlig tjenestepensjon – en pensjon å forsvare
Fra og med nyttår har Norge fått en helt ny pensjonsordning. Folketrygden er endret, det samme er privat afp. Tjenestepensjonsordningene i privat sektor er i ferd med å bli tilpasset prinsippene i ny folketrygd, med valgfri uttaksalder fra 62 år (hvis du har tjent nok) og pensjonsopptjening basert på alle år i arbeid. Derimot er ikke prinsippene for offentlig tjenestepensjon endret. Den solidariske tenkningen som er basis for offentlig tjenestepensjon er vel verdt å forsvare. I samarbeid med De Facto har vi derfor laget denne kortversjonen av hva striden om pensjonsordning dreier seg om. Les mer> PDF - Word
Harald Engelstad Pensjonsrådgiver
6.februar 2011
VEDRØRENDE PENSJONSSITUASJONEN FOR DELTIDSANSATTE I OFFENTLIG SEKTOR
Problemstilling
Foran tariffoppgjøret i offentlig sektor i 2009 var myndighetene påfallende opptatt av deltidsansatte i offentlig sektor. De krefter som gjerne vil ta fra offentlig ansattes deres gode tjenestepensjonsordning har vært dyktige til å markedsføre at "mange deltidsansatte i offentlig sektor betaler inn på tjenestepensjon i årevis uten å få noe igjen". Media nører opp under det samme, og bruker dette som en brekkstang for å mane til omkamp, for å fjerne AFP og for innføre en nettoordning som i privat sektor. Pensjonsreformens arkitekter er flinke til å skaffe fram "bevis" som har ført til at deler av den offentlige fagbevegelsen også tror på dette. Dette lille notat er et forsøk på få fram mer fakta.
Les hele notatet: pdf> Word>
UNIO - notat februar 2011:
Brutto er best>
av Erik Orskaug,
sjeføkonom i Unio
Taper titusener på regjeringens pensjonsmodell
Bruttopensjon gir titusener av kroner mer i pensjon i året enn pensjonsordningen regjeringen foreslo i 2009. Det viser beregninger Statens pensjonskasse (SPK) har gjennomført for Unio. Les mer>
NY UFØREPENSJON
Spørsmål til alle organisasjonene i offentlig sektor
fra Forsvar offentlig pensjon
Åpent brev sendt 18 januar 2011
Vedrørende forslag til ny uførepensjon
På bakgrunn av de lekkasjene som har vært til nå, ser det ut som at ingen snakker om forslaget om at uføre skal beskattes som lønnstakere.
Offentlig ansatte har i dag en brutto uførepensjon på 66 % og vil tape mye dersom uføre skal beskattes som lønnstakere. Hvis lønnstakerskatt for uføre skal kompenseres ved å øke brutto uføretrygd fra folketrygden, vil dette for offentlig ansatte bety at pensjonskassene sparer, mens den enkelte offentlige uførepensjonist vil få mindre netto uførepensjon.
Vårt spørsmål er: Hvordan kan dette løses?
Med vennlig hilsen
Stein Asthøy
talsperson for Forsvar offentlig pensjon
909 10 746
Brevet er sendt til:
LO-stat, LO-kommune, Unio, YS, Akademikerne
Kopi til forbundene tilsluttet LO-stat, LO-kommune og Unio
Fra Fri Fagbevegelse 11.januar 2011
Advarer mot pensjonsomkamp
En av Norges fremste pensjonseksperter, Harald Engelstad har skrevet brev til fagforbundene i offentlig sektor. Der advarer han de fagorganiserte i offentlig sektor mot å kreve nye forhandlinger.
Brevet fra Engelstad:
PDF format>
Word format>
Torgny Hasås, LO-Aktuelt
Engelstad er også kritiske til at forhandlerne i offentlig sektor godtok levealdersjusteirng og underregulering av pensjonene da de nye pensjonsordningene ble forhandlet fram våren 2009.
Engelstad skriver: «Etter mitt skjønn bør ikke offentlig ansatte kreve nye forhandlinger med staten for å få til en avtale mer lik privat sektor. Det virker dessuten urealistisk å kreve nye forhandlinger på de sider av tariffavtalen som deres forhandlere burde ha skjønt konsekvensene av. Tariffavtalen slår helt utvetydig fast at de offentlige fagorganisasjonene (dessverre) har godtatt prinsippene om levealderjustering og underregulering av pensjonene.»
Han mener at Administrasjonsdepartementet har foretatt en urimelig tolkning av avtalen, og det er dette fagforbundene i offentlig sektor bør gripe tak. I brevet gjør også Engelstad en nitidig gjennomgang av private og offentlige pensjoner etter pensjonsreformen, og det er langt fra et rosenrødt bilde han tegner av de private pensjonene.
Vinnerne er først og fremst høytlønte menn som tjener over 500 000 kr, som har de interessante jobbene, som holder seg friske og som tradisjonelt jobber til 67 år, fordi de kan styre mye av jobbinnholdet selv.
Taperne av den nye private AFP er lavtlønte og deltidsansatte, først og fremst kvinner som dessuten var mye hjemmearbeidende og mistet pensjonspoeng.
Han feller også en knusende dom over LO-ledelsen: «LO-ledelsen har i praksis frasagt seg en AFP med en sterk sosial profil til fordel for en helt ny pensjonsordning som fungerer som et premieringssystem for de som kan jobbe lenge og som har høy lønn.»Engelstads konklusjon er at det ikke er noe å trakte etter for de offentlig ansatte å søke seg over på den private pensjonsordningen.
I dagens utgave av Dagbladet tar leder for LO Kommune, Klemet Rønning-Aaby til orde for pensjonsomkamp.
Han peker på at samordningen mellom folketrygden og offentlig tjenestepensjon vil gi en rekke rare effekter.
– Skal vi sitte og la tida gå, vil en offentlige tjenestepensjonen forvitre. Våre medlemmer vil ikke godta dette over tid, sier Rønning-Aaby.
Leder i LO Stat, Tone Rønoldtangen, avfeier i samme avis denne problemstillingen.
Stig H. Christensen/LO-Aktuelt
NTL-leder Jon Leirvåg står fast på standpunktet om ikke å reforhandle pensjon ut fra tariffoppgjøret i 2009.
– Så lenge statsminister Jens Stoltenberg sier klart fra at vi ikke får i pose og sekk, har vi ikke noe å forhandle om, sier Leirvåg, som legger stor vekt på bruttolønnsgarantien, altså at man skal gå av med 66 prosent av brutto lønn.
Han viser til at YS og Unio sammen med LOs forbund i offentlig sektor var enige under forhandlingene i 2009, men at YS bare noen dager etterpå markerte at de ikke var særlig fornøyd.
Les mer>
- LO-ledelsen vil ikke øse problemet
LO-ledelsen er mer opptatt av å irettesette meg enn å løse problemene med den nye AFP-pensjonen, sier leder i LO i Trondheim, Arne Byrkjeflot.
Les mer>
– Feilinformasjon fra Trondheim
LO-økonom Eystein Gjelsvik mener at lederen i LO i Trondheim feilinformerer om den nye AFP-pensjonen.
Les mer>
Det nye pensjonssystemet og dødens klasseskille.
(Eller: Det vi lyktes i å forhindre i offentlig sektor)
I disse dager pågår en kampanje i media, der Statsministeren med flere står fram og skryter det nye pensjonssystemet i privat sektor opp i himmelen. Et hovedpoeng er at en får mye høyere pensjon hvis en jobber lenger. Det de ikke sier noe om er hvem som skal betale dette. Jeg har gjort et lite regnestykke. Jeg laget det opprinnelig til et foredrag jeg holdt i november på høstkonferansen til Industri-Energi i Hordaland. Eksemplet viser hvordan den nye folketrygden/AFP i privat sektor omfordeler fra de som jobber i yrker med kort forventet levetid, til de som jobber i yrker med lang forventet levetid. 
For å tydeliggjøre eksemplet valgte jeg den rimelige forutsetningen at arkitekten begynner i jobb seinere i livet enn kokken, men til gjengjeld står i jobb lenger, slik at antall år i arbeid blir likt for begge.
Så valgte jeg den urimelige forutsetningen at begge har hatt samme årslønn, slik at pensjonsformuen blir lik og tallene blir sammenliknbare. Hadde jeg valgt ulik lønn ville prinsippet i det som skjer likevel blitt helt det samme.
Siden arkitekter i gjennomsnitt lever lenger enn kokker, vil arkitekten (til tross for at han går av seinere) kunne forvente flere år med pensjon enn kokken.
Men når pensjonen skal regnes ut i det nye pensjonssystemet, så tar en ikke hensyn til at de to har ulik forventet levealder. Årlig pensjon vil grovt sett være pensjonsformuen delt på antall år gjennomsnittsborgeren kan forvente å leve. Det betyr at kokken får sin pensjonsformue fordelt på 8 år mer enn arkitekten, til tross for at han i realiteten kan forvente færre år med pensjon.
Resultatet er at kokken, og andre i yrker med lav forventet levealder (sliterne), subsidierer de som jobber i lette (og vanligvis bedre betalte) jobber. Dette er et system som øker forskjellene i samfunnet i stedet for – som dagens pensjonssystem – å jevne dem ut. Systemet bryter med prinsippet om omfordeling i den norske velferdsmodellen.
I offentlig sektor lyktes vi i å få beholde dagens AFP-ordning, der de slitne kan gå av ved 62 uten å få pensjonen redusert resten av livet. Til gjengjeld er ikke systemet så gunstig for de som klarer å stå lenge i jobb (Det bør likevel nevnes at det var Regjering og Storting som tvang gjennom en del av ulempene for de som jobber lenge, mot fagbevegelsens vilje). Det er ikke tilfeldig at statsministeren trekker fram eksempler på friske og heldige som klarer å jobbe lenge. Disse får i offentlig sektor en helt OK pensjon, slik som før, men ikke slike gigantpensjoner som de som jobber lenge kan få i privat sektor. Det er heller ikke tilfeldig at statsministeren ikke trekker fram sliterne i privat sektor som får pensjonen sin sterkt redusert og heller ikke sliterne i offentlig sektor som er så heldige at de fortsatt har en god AFP-ordning.
Gunnar Rutle
Industri Energi Utgave 5 - 2010
Offer for ny privat AFP:
- En reform for de friske og høytlønte
Vaskeriansatt og Industri Energi- medlem Gunn Oddveig Jørgensen har fått den
brutale beskjeden fra NAV- kontoret: Hun får ikke gå av med AFP ved fylte 62 år.
Hun er født for sent og tjener for lite.
Tekst: Martin Steen
Vaskeriansatt Gunn Oddveig Jørgensen arbeider i et typisk lavlønnsyrke, med ensidig, gjentagende og fysisk slitsomt arbeid på et vaskeri i Harstad. Hun har lenge sett fram til å kunne gå av med Avtalefestet pensjon (AFP) ved fylte 62 år. Den drømmen må hun nå se langt etter. Årsaken: Nye regler for ny AFP.
Gunn Oddveig Jørgensen fyller 62 år 7. januar neste år. Fordi Gunn Oddveig Jørgensen er født etter 30. november 1948 blir hun omfattet av nytt regelverk for Avtalefestet pensjon. Det innebærer at lista for opptjening for å kunne ta ut AFP er doblet, fra 1G til 2 G. I praksis innebærer dette at Jørgensen med nye regler må opparbeide en
AFP- pensjon som tilsvarer cirka 170 000 kroner
(garantipensjon på cirka 151.000 kroner pluss 
et fast kronetillegg på AFP iperioden før
67 år på kr 19.200- )
Født for sent
Medlemmer som er født i årene fra 1944 til og med
november 1948 har hatt mulighet til å velge om de ville gå av på gammel eller ny AFP. Den valgmuligheten har ikke Gunn Oddveig Jørgensen, fordi hun er født på nyåret etter.
- Da jeg fikk denne beskjeden fra NAV tidligere i høst ble jeg helt utslått. Det var et slag i ansiktet, sier Gunn Oddveig Jørgensen.
- Når jeg tenker på andre av mine arbeidskollegaer som nylig har gått av på AFP, da de fylte 62 år, men som har arbeidet færre år og med en lavere stillingsprosent enn meg, fordi de er født på riktig side av et datoskille, føles det veldig urettferdig, sier hun.
- Den nye AFP- reformen slår veldig urettferdig ut for oss. Jeg trodde AFP var til for sliterne. Nå viser det seg at ny AFP er blitt en reform for de friske og høytlønte, sier Gunn Oddveig Jørgensen.
Det høres kraftig støy i bakgrunnen. Jørgensen unnskylder seg og sier vi må ta intervjuet inne fra et stillerom i ly fra larmen fra vaskemaskiner, tørketromler og pressruller.
En av sliterne
Gunn Oddveig Jørgensen er i dag ei 61år gammel kvinne, arbeider i et lavlønnsyrke med tungt ensidig og gjentagende arbeid. Hun har i perioder tatt et tungt omsorgsansvar for barn og egne foreldre. Barna er nå voksne. Hennes far døde i 2000. Hun fremstår som en av sliterne AFP var ment å ta vare på.
- Da jeg fikk serviceberegningen fra NAV fikk jeg en skikkelig nedtur. Den brutale beskjeden var ar jeg tjente for lite til å kunne gå av med AFP som 62 åring. Den nye reformen krever at man må tjene mye mer enn før, for å kvalifisere til AFP, forklarer hun.
- Politikerne har jo sagt at ingen skulle tape på den nye ordningen. Det er ikke rett. Taperne er lavlønte kvinner som har kombinert deltidsarbeid med å passe barn eller gamle foreldre. Man tar ikke høyde for at det den gang mine barn var små så var det veldig dårlig barnehagedekning. Da er det ikke lett å skulle kombinere heltidsarbeid med omsorg for hjem og barn, sier Jørgensen.
Tungt og ensidig
Hun vil gjerne fortelle litt om arbeidsdagen sin. Å arbeide i et vaskeri er tungt og ensidig. Det går ut over nakke, skuldre og armer. Selv har hun betennelse på grunn av overanstrengelser. Og det sliter på bena, fordi man står oppreist - tidvis på harde betonggulv - og betjener maskiner, ruller og gjentatte løft, med konstant larm og støy fra maskinene.
- Jeg må bare være så ærlig å si at man er helt utslitt når arbeidsdagen er over. Derfor velger også mange i vårt yrke å gå av med AFP som 62-åring, sier Jørgensen.
- Jeg hadde virkelig tenkt å gå av som 62 åring, slik mine tidligere arbeidskollegaer har gjort. Men jeg er født 7.januar i 1949. Jeg kom akkurat på den gale siden. Jeg synes hele tanken bak AFP er helt snudd på hodet, sier hun. Som 62 åring har hun ingen mulighet til å gå av. Heller ikke som 63 åring, Først når hun nærmer seg 64 år kan hun få muligheten. Gunn Oddveig Jørgensen har i dag 33 års opptjening inklusive noen år med omsorgspoeng etter 1992. Hun lener et siste håp til en fornyet beregning i regi av Industri Energi og Tredjepart (som tilbyr individuell pensjonsvurdering), i forhold til om mer av hennes omsorg kvalifiserer til pensjonspoeng ved beregning av AFP påslaget.
- Jeg kvalifiserer kanskje likevel til poeng for å ha vært hjemme med omsorg for barn, men hvordan dette slår ut for meg er jeg veldig spent på. Jeg er helt avhengig av å få de poengene, men det var jo ikke så mye snakk om å få
omsorgspoeng for omsorg for barn før 1992, sier Jørgensen.
Tvinges til å arbeide til 67 år
Forbundssekretær Sonja Meek i Industri Energi reagerer kraftig på vegne av Gunn Oddveig Jørgensen og andre i hennes situasjon.
- Gunn Oddveig er en av sliterne AFP var ment på. Hun har i perioder vært hjemme og kombinert deltid for å ta omsorg både for barn og gamle syke foreldre. AFP var i begynnelsen tenkt for sliterne. Sånn er det ikke lenger. Nå er det de som tjener mest som kan velge å gå av tidlig, konstaterer Meek.
Sonja Meek reagerer også på et annet paradoks. Jørgensen var hjemme 8 år med barn på 1970-tallet. Hun arbeidet så noen år i halv stilling, til barna ble større. Fra 1987 til 2000 arbeidet hun også i halv stilling i tillegg til å ha omsorg, først for små barn, deretter for sin syke far. Dernest trappet hun opp via 70 prosent stilling til hundre prosent stilling de siste fem til seks årene.
Paradokset Meek peker på er at Jørgensen som lavtlønnet får flere poeng for årene hun var hjemme med omsorg for små barn og syk far, enn hva hun får i pensjonspoeng som yrkesaktiv – også i fulltidsstilling.
- Vi frykter at dette også vil ramme andre lavlønnsyrker som renhold, handel og hotell og restaurant, sier Sonja Meek.
- De som nærmer seg 62 år nå har ingen mulighet til å gjøre noe for å bedre sin inntekt, eller pensjonspoeng. Dermed tvinges de til åmåtte stå i arbeid til de er 67 år. Det vil si, dersom de klarer å holde seg friske og ikke blir uføre, sier Meek.
Foreløpige beregninger viser at Gunn Oddveig Jørgensen må vente til hun er 63 år og 5 måneder før hun kan begynne å ta ut Avtalefestet pensjon. En ordning hun har betalt inn til gjennomen årrekke ved at man avsto fra bedre kronetillegg i tariffoppgjøreneda AFP ble innført og senere forbedret til også å omfatte 62åringene.
Siste halvår 2010 har fokus vært rettet mot de som har muligheter til å velge ”gammel AFP”, de som er født før 1. desember 1948. Først i løpet av 2011 vil tilfeller som Gunn Oddveig sitt bli avdekket
-og det er grunn til å tro at det vil være mange.
Full pensjonskrangel i LO
Oslo (NTB-Mats Rønning):
LO-leder Arne Byrkjeflot i Trondheim mener sterke krefter i fagbevegelsen har gitt etter for politisk press når det nå stunder mot omkamp om offentlig tjenestepensjon.
Har LO Kommunes leder Klemet Rønning-Aaby blitt presset av regjeringen til å gå inn for en omkamp om offentlige pensjoner? Sludder, sier han selv om påstandene fra LO-leder Arne Byrkjeflot i Trondheim. Foto: Aleksander Andersen/SCANPIX.
– Jeg har ingen annen forklaring på de nye signalene fra Fagforbundet, LO Kommune og LO-leder Roar Flåthen enn at de alle sammen har bukket under for et vedvarende politisk press. De kan ikke ha forstått følgene av pensjonsreformen som innføres fra nyttår, sier Byrkjeflot til NTB.
Fagforbundets Klemet Rønning-Aaby, som også er leder av LO Kommune, beskriver Byrkjeflots uttalelser som «reint sludder».
– Han er tydeligvis ikke opptatt av å ivareta lavtløntes og kvinners pensjonsrettigheter. Gitt endringene i folketrygden som Stortinget allerede har vedtatt, vil mange deltidsarbeidende kvinner i offentlig sektor kun sitte igjen med minstepensjon etter endt yrkesliv, dersom vi ikke gjør endringer, sier han.
Byrkjeflot er helt uenig i dette, og viser til statistikk fra KLP som forteller at gruppen av såkalte nullpensjonister er forsvinnende liten.
– Dette er bare sant før endringene i folketrygden slår inn. Over tid vil antallet nullpensjonister øke dramatisk dersom vi ikke handler, sier Rønning-Aaby.
Provosert
Forhandlingene om et helt nytt pensjonssystem i offentlig sektor strandet sommeren 2009, og partene valgte i stedet å videreføre den gamle ordningen for offentlig tjenestepensjon.
Nå har flere arbeidstakerorganisasjoner – også innad i LO – tatt til orde for en omkamp. Det provoserer venstreopposisjonen i LO og aktivistene som kjempet imot endringene som pensjonsreformen representerer.
– De som ville blitt aller hardest rammet om fagbevegelsen ga seg, er lavlønte kvinner som jobber deltid. De ville med regjeringens modell ha blitt fratatt dagens rett til avtalefestet pensjon fra fylte 62, fordi de ikke har nok opptjening, sier leder Magnus E. Marsdal i Manifest Analyse til NTB.
Når pensjonsreformen innføres fra nyttår vil det i realiteten være to parallelle systemer i Norge – ett for ansatte i privat sektor og ett for ansatte i offentlig sektor.
I privat sektor gjelder alleårsregelen og prinsippet om at enhver står fritt til å kombinere arbeid og pensjon uten avkorting. De offentlig ansatte har ikke denne fleksibiliteten, og nye samordningsregler gjør det i praksis ulønnsomt å jobbe etter at man har fylt 67 år.
Bruttogaranti
– Statsministeren uttaler seg villedende hvis han forsøker å gi fagorganisasjonen skylden for at regjeringen nå nekter offentlig ansatte å øke sin pensjon ved arbeid etter fylte 67 år. Sannheten er at fagorganisasjonene flere ganger har protestert mot regjeringens tolkning av denne avtalen, sier Marsdal.
– Det kan nesten virke som om regjeringen forsøker å gjøre reglene for offentlig pensjon mest mulig håpløse, for å utløse en omkamp om de ansattes rettigheter, fortsetter han.
Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) holder døra åpen for nye forhandlinger om offentlig pensjon, men understreker at organisasjonene ikke vil få i pose og sekk. Det innebærer i klartekst at den såkalte bruttogarantien som sikrer offentlig ansatte en pensjon på 66 prosent av sluttlønna, da vil stå i fare.
– Bruttogarantien er hellig for oss. Det er uaktuelt med nye forhandlinger så lenge Jens Stoltenberg holder fast ved at vi da må forlate dette prinsippet, sa leder Tone Rønoldtangen i LO Stat til NTB tidligere i uka.
LO Kommune er mer pragmatisk i tilnærmingen til dette spørsmålet, og mener hele pensjonssystemet i offentlig sektor må opp til ny vurdering – helst så fort som mulig. (©NTB)
Nei til omkamp om offentlige pensjoner
Forsvar Offentlig Pensjon reagerer på det vi oppfatter som forsøk på omkamp av resultatet av tariffoppgjøret i offentlig sektor våren 2009. I avtalen som ble inngått mellom partene i oppgjøret ble det slått fast at dagens regler for offentlig tjenestepensjon (bruttoordningen) og AFP i offentlig sektor skal videreføres. Derfor ble heller ikke avtalen sendt til uravstemning. På en rekke punkter i høringsnotatet legger departementet opp til tolkninger som de vet er i strid med fagbevegelsens oppfatning av avtalen som ble inngått.
En avtale er jo nettopp noe som er avtalt mellom parter og da må tolkningen av den gjøres i samarbeid mellom partene og ikke ensidig av den ene part. Vi vil også hevde at der avtalen ikke sier noe, skal dagens regler beholdes.
Departementets tolkning av det avtalen sier om grunnlovsvern er at det bare gjelder for dem som er født i 1958 eller tidligere. Departementet hevder at grunnlovsvernet ikke gjelder bestemte beregningsregler, men bare den økonomiske verdien av en opptjent rettighet. Dette kan ikke være riktig, opptjente rettigheter er vernet gjennom grunnlovens §§ 9 og 105 og må gjelde alle, uansett om de er født før 1959 eller ikke. Grunnlovsvernet må videre omfatte all opptjent pensjon før 1.1. 2011, også samordningstillegget.
Høringsnotatet legger opp til at AFP under utbetaling skal underreguleres (indekseres). Videre går departementet inn for at pensjonsgrunnlaget skal underreguleres i perioden som AFP-pensjonist. Dette er ikke en videreføring av dagens AFP-ordning og er ikke i tråd med Stortingsforliket.
Forslagene i høringsnotatet gjelder for alle årskull til og med 1953 kullet. Begrunnelsen er at senere årskull vil få sin pensjon delvis beregnet etter ny opptjeningsmodell, noe som fordrer ytterligere endringer av regelverket. Men dersom departementets tolkninger blir vedtatt, vil det bli lagt retningslinjer for beregning av pensjon også for dem som er født senere enn 1953. I praksis undergraver en rekke av forslagene viktige rettigheter for alle kommende pensjonister i offentlig sektor. Vi aksepterer ikke forsøk på å undergraveden offentlige pensjonen i strid med avtalen som ble inngått i tariffoppgjøret.
De viktigste punktene som må avvises i departementets forslag er:
- Forslaget om å begrense grunnlovsvernet mot levealdersjustering til en garanti om 66 % av pensjonsgrunnlaget i pensjon.
- Forslaget om å svekke samordingsfordelen i dagens tjenestepensjonsordning. Grunnlovsvernet må omfatte all opptjent pensjon før 1.1. 2011, også samordningstillegget.
- Forslaget om at AFP under utbetaling skal indekseres. AFP må fortsatt, som i dag, reguleres med lønnsvekst.
- Forslaget om å indeksere pensjonsgrunnlaget i perioden som AFP-pensjonist. Pensjonsgrunnlaget må, som i dag, oppjusteres med lønnsvekst.
- Forslaget om å begrense muligheten for å kompensere for levealdersjustering ved at en ikke skal kunne dele basispensjon med forholdstall lavere enn 1. Dette innebærer en urimelig begrensning av de mulighetene for å kompensere for levealdersjustering som ligger i avtalen fra våren 2009.
- Høringsnotatet ber om høringsinstansenes syn på spørsmålet om å begrense reguleringen av offentlig uførepensjon med lønnsveksten til 67 år. I dag er denne reguleringen til 70 år. Vi går imot slike antydninger om å senke denne ytelsen.
Forsvar Offentlig Pensjon
v/ Stein Asthøy
Dette er også sendt som høringssvar til Arbeids- og Inkluderingsdepartementet Les her>
Uttalelsen som WORD-fil >
Takker for grasrotengasjementet >
Foto Nina Hanssen: Stein Asthøy,
talsperson for ”Forsvar Offentlig Pensjon”
Link til rapporten om offentlig tjenestepensonog AFP i offentlig sektor her>
Kritisk notat fra Unio om offentlig tjenestepensjon her>
Grunnlovsvern av offentlig tjenestepensjon!
Her er Justisdepartementets vurdering >
Aftenpostens oppslag om saken
Aftenpostens oppslag om saken>
Holde foredrag?
Hent og bruk av de ressursene vi har samlet her>
