SPØRSMÅL OG SVAR:
Hva handler saken om?
Spørsmål: Hvilken avtale er det striden står om
Sva:r
Ved tariffoppgjøret for offentlig sektor i 2009 ble det laget en enighetsprotokoll om pensjon, som sikret videreføring av rettigheter til tjenestepensjon og AFP når nytt pensjonssystem trer i kraft 1.1.2011. Det er denne avtalen regjeringen nå tolker på en måte fagbevegelsen ikke kan akseptere.
Spørsmål: Hva er det regjeringen nå har lagt fram?
Svar:
I forbindelse med pensjonsreformen fra 1.1.2011 må det gjøres det lovendringer vedrørende offentlig ansattes pensjon, og 26. mars la regjeringen fram lovforslaget. Her skulle enigheten fra tariffoppgjøret 2009 være styrende. Men regjeringens forslag medfører betydelige tap for pensjonisten, hvis vi sammenligner med hva fagbevegelsen mener ble avtalt. (Forslaget gjelder formelt kun ansatte født fram til 1953, regler for senere kull kommer senere, men forslaget legger viktige føringer for alle pensjonister fra offentlig sektor.)
Spørsmål: Hva sier fagorganisasjonene?
Svar:
Fagbevegelsen sto samlet om å avvise regjeringens tolkninger da disse kom ut på høring i november 2009. De fleste innvendingene ble over hodet ikke tatt hensyn til i lovforslaget 26. mars. Fagbevegelsen står derfor nå samlet om å avvise regjeringens overkjøring. Både LO, UNIO, YS og Akademikerne varsler rettssak hvis ikke regjeringen står ved det som ble avtalt i 2009.
Spørsmål: Hvilke pensjonsspørsmål er det striden står om?
Det er uenighet om en rekke detaljer, her nevner vi det viktigste:
• Grunnlovsvernet av opptjent pensjon: Grunnloven sier at lovendringer ikke kan gis tilbakevirkende kraft. Det betyr at offentlig tjenestepensjon du allerede har tjent opp før ny lov trer i kraft (1.1.2011) ikke kan røres.
- Avtalen fra 2009 sier at tilpassinger av tjenestepensjonen til nytt system i Folketrygden må skje slik at «grunnlovsvernet ivaretas». Likevel foreslår regjeringen innstramminger (levealdersjustering) som rammer allerede opptjent pensjon.
- Dette i motsetning til stortingsrepresentantenes opptjente pensjon, som Stortinget mener har fullt grunnlovsvern. Regjeringens forslag betyr et tap i pensjon på rundt 1000 kroner i måneden i pensjon, resten av livet (født 1953, inntekt ca. 350000)
- Dette i motsetning til stortingsrepresentantenes opptjente pensjon, som Stortinget mener har fullt grunnlovsvern.
- Tap ved overgang til privat sektor/foretak: En offentlig ansatt som senere avslutter yrkeslivet i privat sektor, har med seg opptjent tjenestepensjon («oppsatt pensjon») fra offentlig arbeidssted. Denne vil regjeringen nå «samordne» med AFP når den ansatte får AFP ved avgang i privat sektor.
- Det betyr i praksis å trekke tilbake deler av en tjenestepensjon som er opptjent. I tillegg til de som selv har gått over til privat sektor, vil dette ramme store grupper i «fristilte» virksomheter som Posten, Mesta, NRK og Telenor.
- Med 30 års opptjening fra en offentlig tjenestepensjonsordning og en lønn på 350000 vil tapet være rundt 40000 i året fra 67 år og resten av livet.