Uttalelse fra Forsvar Offentlig Pensjon til organisasjonene om oppfølging av grunnlovsvernet

Stein Asthøy
Talsperson for Forsvar Offentlig Pennsjon

Til:       LO-stat, LO-kommune, Unio, YS, Akademikerne

Kopi til forbundene tilsluttet LO-stat, LO-kommune og Unio.

Ivaretakelse av grunnlovsvernet for pensjonsrettigheter:
behov for oppfølgende aktivitet etter Stortingets lovbehandling juni 2010.

 

Forsvar Offentlig Pensjon har merket seg at organisasjonene har hatt en våken og aktiv holdning overfor departementet under prosessen med lovmessig implementering av pensjonsavtalen fra våren 2009. En har med kraft påpekt punkter hvor departementets opplegg bryter med den inngåtte avtalen, og punkter hvor departementets forslag er i strid med grunnlovsvernede rettigheter

 

Vi setter stor pris på organisasjonenes engasjement på dette feltet gjennom det siste halvåret, fram til Stortinget fattet sitt endelige vedtak 17. juni 2010. Vi setter også stor pris på den samkjøring en har fått til både i høringsuttalelser til departementet og i åpen høring i stortingskomiteen, samt i felles protokollmarkeringer i kommunesektorens hovedtariffavtale.

Status nå er departementet, med et par unntak, har ignorert organisasjonenes innvendinger om tolkning av den framforhandlede pensjonsavtalen, og ignorert organisasjonenes innvendinger knyttet til grunnlovsvernet. Stortinget har deretter lagt departementets opplegg til grunn i den vedtatte loven, som skal implementeres fra 1. januar 2011.

Innstillingen fra arbeids- og sosialkomiteen markerte at en var kjent med uenigheten angående grunnlovsvernets omfang. En valgte å følge departementets opplegg, ut fra en holdning om at slike uenigheter måtte tas ved forhandlinger og/eller i rettsapparatet. En distanserte seg mao. fra å gå konkret inn i juridiske avveininger, og regnet med at dette kunne bli gjenstand for rettslig tvist.

Slik Stortinget har formulert seg, kan en dermed ikke bruke deres vedtak som en aksept for departe­mentets påstand om at de oppfatter seg å ligge innenfor grunnlovsvernets grenser. Ved å distansere seg fra å gå inn i slike avveininger, er situasjonen den at Arbeidsdepartementet alene påstår at grunnlovsvernet er ivaretatt. Arbeidsdepartementets vurderinger om grunnlovsvernets omfang er her i direkte strid med konklusjonene fra Justis­departe­mentets lovavdeling, slik de framkommer i vedlegg til OfTP-utvalgets innstilling av 11. mars 2009.

Vi merker oss videre at protokollene fra de kommunale oppgjørene klart markerer denne uenigheten omkring bl.a. grunnlovsvernet, og presiserer at en teknisk implementering av lovproposisjonens regler i avtalevedlegget ikke er til hinder for en rettlig prøving av de nye reglenes holdbarhet vs Grunnloven.

Grunnlovsvernet av opptjente rettigheter

I sine uttalelser, gjengitt som vedlegg i OfTP-utvalgets innstilling av 11. mars 2009, konkluderer Justisdepartementets lovavdeling med at opptjente pensjonsrettigheter omfattes av grunnlovsvernet, og at de dermed ikke kan svekkes av f.eks. levealdersjustering.

Nå hevder Arbeidsdepartementet at en sikrer denne rettigheten ved den individuelle garantien, hvor de som per 1. januar 2011 har mindre enn 15 år igjen til de blir 67 år sikres 66 % av pensjonsgrunnlaget etter 30 års opptjening. En hevder at dette gir samme vern som en todelt beregning hvor en ikke levealdersjusterer opptjeningen t.o.m. 2010.

Her kan det diskuteres i hvilken grad samordningsfordelene er en rettighet innenfor dagens pensjonsordning, slik at også denne delen av opptjeningen har et grunnlovsvern. Uansett vil departementets tolkning medføre svekkede pensjonsrettigheter for de som forlater offentlig sektor etter 2010, men før en tar ut offentlig tjenestepensjon. Det er vanskelig å forsvare at ikke disse også faller inn under grunnlovsvernet, slik at de må ha rett på en oppsatt pensjon som ikke er svekket av levealdersjusteringen.

Vi må konstatere at her mener Arbeidsdepartementet seg kompetent til å være den endelige tolker av grunnlovsvernets omfang, i åpenbar strid med konklusjonene fra Justis­departe­mentets lovavdeling.

Samordning av oppsatt pensjon med privat AFP

I dagens system vil ikke uttak av privat AFP få betydning for nivået på alderspensjonen etter 67 år. Samordning med AFP får derfor minimal betydning for de fleste arbeidstakere som innehar oppsatte pensjonsrettigheter.

I det nye systemet vil AFP være en livsvarig ytelse, dvs. at uansett om en går av tidlig eller ikke vil en være berettiget til AFP-midler også etter 67 år.

Lovforslagets opplegg om å samordne oppsatt tjenestepensjon med privat AFP medfører at en tildels vesentlig del av de oppsatte pensjonsrettighetene blir samordnet bort, ved at AFP-midlene (som en har opptjent den i privat virksomheten) i stor grad fører til fratrekk i verdien av de oppsatte rettighetene.

Stortingsbehandlingen innså det urimelige ved departementets opplegg, spesielt for de som gjennom privatisering og omdanning til foretak etc. hadde gått ut av de offentlige pensjonsordningene under løfter om at dette ikke skulle medføre noen reduksjon i deres pensjonsrettigheter. Stortinget valgte derfor å endre departementets forslag ved å innføre en gradvis innfasing. 85 % av samordningen skal kompenseres av et overgangstillegg for de som er født 1953 eller tidligere, dette tillegget reduseres med 10 prosent årlig fram til det er helt avviklet f.o.m. 1963-kullet.

Det er avgjort et rettslig interessant spørsmål om en kan eliminere rettigheter knyttet til oppsatt pensjon på denne måten. Det vil stille offentlig opptjente rettigheter i en langt svakere posisjon enn tilsvarende fripoliser fra privat pensjonsopptjening. Dette vil selvsagt også gjelde for kullene som får kompensert deler av denne avkortningen. Dermed vil spørsmålet om grunnlovsvern for opptjente rettigheter også være relevant i dette spørsmålet. Det er vanskelig å forstå at grunnlovsvernet for opptjente pensjonsrettigheter ikke skal gjelde tilsvarende for de oppsatte rettighetene.

Behovet for en rettslig oppfølging

Organisasjonenes felles markeringer i høringene så vel overfor departementet som i Stortinget var tydelige om at en ikke kunne akseptere en undergraving av grunnlovsvernet. Den samme tydelighet framkommer i protokollene fra de kommunale avtalene fra vårens tariffoppgjør. Dette er så klart markert at stortingskomiteen i sin innstilling har nedfelt at dette spørsmålet kan måtte avklares rettslig.

Vi oppfatter at departementet i denne saken har utvist en arroganse på et nivå som en heldigvis sjelden møter. En har nektet å respektere at når en skal implementere en framfor­handlet avtale så har begge parter samme tolkningskompetanse og tolkningsrett. At departe­mentet på en rekke punkter ignorerer påpekninger fra organisasjonene om elementer som disse oppfatter som i konflikt med inngått avtale, taler sitt klare språk.

Vi innser at en ikke kan ta omkamp nå på alle de punktene hvor en mener avtalen av 2009 ikke er respektert. Etter vårt syn bør man derfor konsentrere seg om det som er mest alvorlig, nemlig ignoreringen av grunnlovsvernet. Vårt poeng er at om en ikke lykkes med dette, vil en ha skapt presedens for en fortsatt ignorering av avtalemessige rettigheter i senere runder. Det bør derfor anses som viktig at foten settes ned, om en ikke skal bli satt helt på sidelinjen i det videre arbeidet.

Vi minner her på at den loven som nå er vedtatt bare gjelder t.o.m. 1953-årgangen, altså de som har hele sin opptjening etter reglene i dagens folketrygd. Det må lages nye lovregler for å regulere tilpasningen av tjenestepensjonen for kullene f.o.m. 1954, som har delvis eller full opptjening i den nye folketrygdsmodellen. 1954-kullet blir 62 år i 2016, og lovgrunnlaget må være på plass i god tid før dette. Neste runde med departementet om tolkning av den inngåtte pensjonsavtalen må derfor komme i nær framtid. Dette gjør det viktig raskt å få markert at en ikke aksepterer brudd på de ansattes avtalemessige og juridiske rettigheter.

Organisasjonene uenighet med departementet gjelder i stor grad punkter hvor departementet aktivt søker å redusere vilkårene for den offentlige tjenestepensjonen. Et eksempel her er at en nekter offentlige pensjonister retten til å øke sin pensjon ved å stå i jobb ut over en ren kompensering av levealdersjusteringen (samt at også slik kompensering i praksis nektes de som har særaldersgrense). Det er vanskelig å forstå departementets aktivitet her uten å mistenke dem for bevisst å gjøre pensjonsordningen så kronglete og uegnet at dette skal skape grunnlag for en omkamp.

Dette bekreftet arbeidsministeren på møtet i Stortinget hvor lovforslaget ble behandlet. Hun fikk følgende spørsmål fra Torbjørn Røe Isaksen: ”Hvordan vil statsråden bidra til at flertallets ønske om at man skal gå mot en nettoløsning i offentlig sektor, blir oppfylt?” Statsråden svarte at hun merket seg at flertallet, inklusive hennes eget parti, ønsket at men gikk over til en nettoløsning. Hun sa videre: ”Jeg, som medlem av regjeringen, må forholde meg til den avtalen man har forhandlet fram i 2009, men jeg kan forsikre om at også denne regjeringen vil arbeide og gjøre det vi kan i diskusjon med partene for å komme dit vi ønsker at vi skal være”.

Det foreligger m.a.o. en programerklæring fra ministeren om at hun vil ha omkamp om pensjonsavtalen. I en slik situasjon blir det spesielt viktig å sikre at en faktisk respekterer inngåtte avtaler. Det innebærer at en fra organisasjonenes side aktivt må slå ned på alle forsøk på å underminere dagens avtale, etter hvert som disse framkommer.

Vi håper derfor at organisasjonene lykkes med å iverksette de rettslige skritt en har bebudet for å stanse de overtredelser av grunnlovsvernet som den nylig vedtatte loven innebærer.

Dagens regjering har flere saker bak seg hvor en har tapt saker i høyesterett som gjelder grunnlovsvernet. Det vises til saken om rederibeskatningen og saken om innløsning av festetomter hos Opplysningsvesenets fond. Det er derfor åpenbart at departementets rettsvurdering ikke nødvendigvis er utslagsgivende i en rettslig prosess.

I herværende sak bør en ha ekstra gode argumenter. Dels har en vurderingene fra Justisdepartementets lovavdeling, som avviker fra Arbeidsdepartementets påstander. Dels har en saken om Høyesteretts og stortingsrepresentantenes pensjoner, hvor en fra statens side tolket grunnlovsvernet på samme måte som organisasjonene gjør i herværende sak.

Vi innser at å reise en eller flere slike saker krever godt forarbeid og godt samarbeid.

Vi oppfatter at høsten 2010 vil være av avgjørende betydning for om en lykkes i å ivareta pensjonsrettighetene for de som rammes av den nye loven.

Vennlig hilsen

Stein Asthøy
Talsperson for Forsvar Offentlig Pensjon